Kategori-arkiv: Dokumentasjon

Faglige tekster uavhengig av publiseringsdato

Motsigelser: Mohammed Atta sin Mitsubishi og bagasjen hans

Mohammed Atta

I kjernen av den offisielle historien om 11.09.01 er påstanden om at de fire flyene som styrtet den dagen var blitt overmannet av en gruppe Al Qaida-kaprere ledet av Mohammed Atta. Ingen endelige beviser har blitt lagt frem til støtte for påstanden, men ymse former for dokumentasjon har blitt lagt frem. Den viktigste som skal ha blitt funnet i Atta sin bagasje etter angrepene.

Materialet funnet i denne bagasjen ble omtalt som at det bekreftet mistanken om at flyene var blitt kapret av Atta og andre muslimer. Som Joel Achenbach skrev i Washington Post 16.09.01:

Det antas at Atta førte American Airlines Flight 11, det første til å treffe World Trade Center. Et brev Atta etterlot seg i sin bagasje på Logan Lufthavn i Boston forteller at han planla å ta livet av seg slik at han kunne komme til himmelen som martyr. Den inneholdt også et Saudi-Arabisk pass, et internasjonalt førekort, innføringsvideoer for hvordan å fly Boeing passasjerfly og en muslimsk bønnekalender.

Abdulaziz al-Omari

You Never Imagine A Hijacker next door«)

Denne oppdagelsen var tydeligvis veldig nyttig for å bygge en anklage mot Atta og Al-Qaida.

Joel Achenbach

Men hvorfor var bagasjen hans der den ble oppdaget? Achenbach sa:

Myndighetene tror at Atta og Abdul Alomari (sic) leide en bil i Boston, kjørte til Portland i Maine hvor de leide seg et rom mandag kveld. … Så fløy de en kort tur tirsdag morgen fra Portland til Boston hvor de byttet til Flight 11.

Men hvorfor kom ikke Attas bagasje med på flight 11?

En uttalelse fra staben om 11.september ga inntrykk av at det var lite tid under flyforbindelsen:

Omveien til Portland hindret nesten Atta og Omari fra å nå flight 11 ut av Boston. Faktisk kom ikke bagasjen de sjekket inn med på flyet.» (Staff Statement No.16, 16.06.04). Når granskningskommisjonens rapport dukket opp måneden etter manglet dette forslaget. Faktisk fotalte granskningskommisjonen, etter å ha sagt «Atta og Omari ankom Boston 06.45,» la til at «Flight 11 hadde 07.45 som avvreisetidspunkt.

(9/11 Commission Report, s.1-2).

Hvis det var nesten en time å overføre bagasjen på, hvorfor ble den etterlatt? Vi kunne anta at bakkemannskapet var skjødesløse. American Airlines derimot meldte at

Attas bagasje var den eneste bagasjen som ikke kom med flyet.

(Airline denied Atta paradise wedding suit – Paul Sperry, WorldNetDaily.com, 11. september, 2002)

Det var dessuten også et større mysterie: Hvorfor dro Atta, hvis han allerede var i Boston, til Portland og overnattet slik at et tidlig pendlerfly ble nødvendig? Om pendlerflyet hadde blitt en time forsinket, ville ikke Atta og al Omari ha rukket forbindelsen. Da ville det kun vært tre kaprere til å ta kontroll over flight 11. Atta, var dessuten angivelig piloten som skulle fly flyet og leder for hele operasjonen, som han etter årevis med planlegging, muligens hadde måttet avblåse.

Hvorfor han ville foreta en så risikabel reise har aldri blitt forklart. Et år etter angrepene vitnet FBIs direktør Robet Mueller til kongressens Joint Inquiry into 9/11, og sa:

Robert Mueller

«Dagen før angrepene plukket Mohammed Atta opp. . . Abdul Aziz. . . og kjørte til Portland i Maine. De sjekket inn på Comfort Inn i søndre Portland. . . Grunnene deres for å dra dit forblir uklare forelpig.»

(“Statement for the Record,” Joint Intelligence Committee Inquiry, 26. september, 2002)

To år senere skrev granskingskommisjonen:

Ingen fysiske beviser, dokumentasjon eller analytiske beviser gir en overbevisende forklaring på hvorfor Atta og Omari kjørte til Portland i Maine, fra Boston på morgenen 10. september, bare for å returnere til Logan med flight 5930 på morgenen 11. september.

(9/11 Commission Report 451n1)

Vi har, med andre ord, to mysterier. Hvorfor ville Atta risikere turen til Portland? Og hvorfor kom ikke bagasjen hans med på flight 11? Boka mi, 9/11 Contradictions, handler om motigelser, ikke mysterier. Ledetråder til disse mysteriene derimot, kan finnes ved å utforske en diametral motsigelse:Det faktum at Atta-til-Portland-historien motsier historier som dukket opp i pressen de første dagene etter 11. september.

Nissan Altima 2001

Den opprinnelige historien: Boston og Bukhariene

I følge den offisielle forklaringen, kjørte Atta, som vi har sett, til Portland i en blå Nissan Altima, og fløy så fra Portland på morgenen 11. september, til Boston lufthavn hvor det inkriminerende bevismaterialet ble funnet senere samme dag. Historien i de første dagene etter 9/11, derimot, var historien en ganske annen.

Susan Candiotti

12. september skilte en CNN reporter mellom Atta og mennene som fløy fra Portland til Boston.

«Kilder hos politiet sier at to av de antatte kaprerne … er brødre som bodde [på Vero Beach, Florida] … En av dem er Adnan Bukhari. Vi har et bilde av ham … På Vero Beach bodde også Bukharis bror, Ameer … Kilder i politiet … forteller CNN at brødrene Bukhari ble antatt å ha vært ombord en av av de to flyene fra Boston. … I tillegg kan vi rapportere at en beslaglagt bil i Portland i Maine, ifølge autoriteter hos politiet, ble leiet på Boston Logan lufthavn og kjørt til Portland i Maine. På det nåværende tidspunkt bekrefter delstatspolitiet i Maine at to av de mistenkte kaprerne var ombord på en U.S. Air flight fra [flyplassen i Portland]. … FBI ser også på ytterligere to mistenkte kaprere…, Mohammed Atta og Marwan Yusef Alshehhi.»

(“America Under Attack: How Could It Happen?” Selv om reporteren, Susan Candiotti, sa ‘Logan Airport’, måtte informasjonen hun fikk ha vært angående Portland Airport, som U.S. Airways-flyet kom ifra, og som delstatspolitiet i Maine ville ha hatt informasjon om.)

Nissan Altima 2001

Et annet CNN-innslag samme dag oppga at de inkriminerende gjenstandene ble funnet i en bil på flyplassen i Boston, og snakket om Nissan’en funnet på flyplassen i Portland uten å knytte den til Atta:

«Talspersoner hos politiet bekreftet at en bil ble inndratt på Logan internasjonale flyplass i Boston og at mistenkelige gjenstander ble funnet. Boston Herald sa det var flyinstruksjoner på arabisk i bilen. … Samtidig kan politiet i Portland i Maine, fortelle at to individer som reiste med fly derfra til Boston var under etterforskning. … Myndighetene i Maine sa en bil, en leid sølvgrå Nissan Altima med registreringsskilter fra Massachusetts, ble beslaglagt på flyplassen i Portland tirsdag ettermiddag.»

(“US Says It Has Identified Hijackers”)

Dagen etter, 13. september, oppga CNN Bukhari-brødrene som de som hadde leid Nissanen og sa at bilen som ble funnet i Boston, nå oppgitt å være en Mitsubishi, ble leiet av Atta:

Adnan Zakaria Bukhari

«To av mennene var brødre, … Adnan Bukhari og Ameer Abbas Bukhari. … De to leide en bil, en sølvblå Nissan Altima, fra en Alamo bilutleie ved Bostons Logan flyplass og kjørte til en flyplass i Portland i Maine, hvor de gikk ombord på US Air flight 5930 kl. 06.00 tirsdag og dro tilbake til Boston. … I følge kilder var en Mitsubishi sedan beslaglagt ved Logan flyplass leiet av [Mohammed] Atta. Bilen inneholdt gjenstander, inklusive fly instuksjoner skrevet på arabisk, som politiet kalte «nyttige» for etterforskningen.»

(“Two Brothers among Hijackers”)

Ameer Abbas Bukhari

En annen CNN rapport samme dag fortalte at politimyndighetene fant Bukhari brødrene grunnet dokumenter med tilknytning til Nissanen.
(“Hijack Suspect Detained, Cooperating with FBI”).

Et problem dukker opp

Likevel utstedte CNN en rettelse (“Feds Think They’ve Identified Some Hijackers”) samme dag (13.09.01) og viste til at ingen av Bukhariene døde 11.09.01: Ameer døde året før og Adnan var fortsatt i live. CNN beklaget «missinformasjonen» som var «[b]asert på informasjon fra flerfoldige kilder i politiet.»

Logan flyplass ved Boston

Denne oppdagelsen ledet derimot ikke til en fullstendig endring av historien. For eksempel sa CNN neste dag (14. september):

«En leiet Mitsubishi sedan [Atta] ble funnet på Bostons Logan flyplass. Arabisk språkmateriale ble funnet i bilen.»

(Mike Fish, “Fla. Flight Schools May Have Trained Hijackers”).

Den endelige historien tar form

Derimot begynte historien å forandre seg drastisk allerede samme dag. En rapport fra Associated Press som viste til «to mistenkte i terrorangrepet på World Trade Center» meddelte:

En av de to mistenkte som gikk ombord i et fly i Portland var Mohammed Atta, 33. … Nissanen, en Altima 2001-modell som mennene benyttet, kom ifra samme utleiested i Bostom som en annen bil brukt av ytterligere mistenkte og som viste seg å inneholde inkriminerende gjenstander da den ble beslaglagt på Logan flyplass i Boston.

Da de var kommet til Maine, overnattet de mistenkte på Comfort Inn-hotellet i søndre Portland, før de gikk ombord i flyet neste morgen.

(“Portland Police Eye Local Ties”)

Plutselig var Nissan Altimaen blitt kjørt til Portland av Atta og hans følgesvenn, som så hadde fløyet tilbake til Boston neste morgen. Men overgangen til det som skulle bli det aksepterte narrativet var ikke enda fullført. De inkriminerende gjenstandene ble stadig funnet i en leiebil som var etterlatt på Logan, selv om denne bilen nå ble hevdet å ha blitt leiet av navnløse «ytterligere mistenkte», ikke av Atta.

Overgangen ble fullført 16. september i Joel Achenbach sin Washington Post-artikkel nevnt ovenfor, som plasserte de inkriminerende bevisene i Attas bagasje.

Denne nye historien ble deretter utfylt og ispedd ulike detaljer, inkludert fysisk bevismateriale for at Atta og al-Omari hadde vært i Portland kvelden før angrepene. En artikkel meddelte:

FBI offentliggjorde en detaljert kronologi Torsdag [4. oktober] som viser at to av de antatte kaprerne i 11. september-angrepet mot World Trade Center tilbragte sine siste timer i utkanten av Portland. … Etter å ha sjekket inn på motellet ble Atta og al-Omari sett … [m]ellom kl. 20 og 21 … på Pizza Hut; kl. 20.31 ble de tatt opp på video ved en KeyBank minibank og igjen kl. 20.41 ved en Fast Green minibank ved siden av Pizzeria Uno. … Klokken … 21.22, ble Atta fanget på video i Wal-Mart-butikken i Scarborough.

(“The Night Before Terror,” Portland Press Herald, 5. oktober, 2001)

Mysteriene og motsigelsen

Denne nye historien løste et problem som oppstod da det ble oppdaget at Bukhariene ikke hadde avgått med døden 11. september: Å forklare hvordan en leiebil etterlatt på flyplassen i Portland kunne ha ledet myndighetene til to av kaprerne. Denne løsningen, skapte derimot mysteriet om hvorfor Atta dro på reisen samt problemet med å forklare det meget omtalte faktum at inkriminerende gjenstander var blitt funnet ved Logan flyplass. Dette etterfølgende problemet ble løst ved å hevde at gjenstandene ble funnet i Attas bagasje, som ikke kom med på flight 11. Men denne løsningen skapte i sin tur mysteriet om hvorfor Attas bagasje ikke kom ombord i flyet. Likevel er hovedproblemet for den nye historien ganske enkelt det faktum at det finnes en ny historie som radikalt motsier det myndighetene sa de første dagene.

Kongressen og pressen må spørre seg hvorfor denne motsigelsen eksisterer og hvorfor den ble ignorert av den offisielle granskningskommisjonen.


BildeBilde
Interlink Publishing

Denne artikkelen er et sammendrag av kapittel 16 i dr. David Ray Griffins
9/11 Contradictions: An Open Letter to Congress and the Press (Olive Branch, Northampton, mars 2008).
Originaltekst til norsk ved Erik Kamfjord.

Olive Branch Press


 

Også kategorisert under Motsigelser | Merket , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

The Commission av P. Shenon

(Via epost:)

Det følgende er utdrag fra siste kapittel i Philip Shenons The Commission -
The Uncensored History of the 9/11 Investigation

s. 420:

I det minste er det nå klart at mange av detaljene i kommisjonens siste rapport fra juli 2004, kom direkte fra forhør av tre personer mistenkt for terrorisme.  Ut fra enhver standarddefinisjon av ordet ”tortur”, er det nå  klart de faktisk ble torturert for å frambringe informasjon de satt inne med. Det gjelder særlig nøkkelkapitlene som omhandler planleggingen og utføringen av angrepene 11. september, og om al-Qaidas historie.

(…) forhørene ser ut til å  ha blitt arrangert etter anmodning fra kommisjonen, spesielt med tanke på å få svar på dens spørsmål.

(…) forhenværende senator Bob Kerrey fra Nebraska, en demokrat og medlem av 11/9 kommisjonen, fortalte meg at han lenge hadde fryktet at kommisjonen støttet seg for stor grad på informasjon fra menn som hadde blitt fysisk eller mentalt tvunget til å snakke – og som derfor kan ha løyet til sine forhørere.

s. 421:

I 2003 og 2004 avviste Bush-administrasjonen gjentatte anmodninger fra 11/9-kommisjonen om at kommisjonens granskere kunne bli gitt tillatelse til å stille spørsmål til anholdte fra al-Qaida ansikt til ansikt.

Den forlot ideen om direkte forhør og aksepterte isteden en prosedyre som tillot panelet å fremlegge skriftlige spørsmål til CIA som skulle stilles til de anholdte. Svarene formidlet til kommisjonen i skriftlige rapporter forberedt av CIAs forhørsteam.

s. 422:

(…) teknikkene inkluderte forvaring av innsatte, noen ganger nakne i frostkalde celler; bruk av uutholdelige ”stress-posisjoner” ved at de innsatte måtte stå eller knele flere timer av gangen; tåle gjentatte ørefiker, bombardement med høye lyder og musikk; og fraberøvelse av søvn.

Khalid Sheikh Mohammed

s.423:

Om senator McCains holdninger til tortur i 2005:

Han sa at hvis de hadde valget ville de fleste amerikanske krigsfanger i Vietnam fort ha valgt brutal fysisk mishandling fremfor vanntortur siden sårskader fra slag kan helbredes.

Tre medlemmer av al-Qaida ble utsatt for vanntortur: Khalid Sheikh Mohammed, den selvutnevnte mesterhjernen bak 11/9-angrepene; Abu Zubaydah, al-Qaidas tidligere operasjonssjef; og Abd al-Rahim al Nashiri, den angivelige koordinatoren for bombingen i 2000 av destroyeren USS Cole.

Med Haydens innrømmelse er det nå ubestridelig at lange passasjer av 11/9-kommisjonens siste rapport er basert på redegjørelser fra tre menn som har blitt utsatt for vanntortur av USA for å tvinge dem til å snakke – i den tro at de ble stilt overfor en fryktelig drukningsdød om de ikke svarte på spørsmålene til deres forhøreres tilfredshet.

I den siste rapporten er mye av fortellingen om 11/9-plotet, avsnitt etter avsnitt, side etter side for en stor del – og i noen tilfeller utelukkende – hentet fra forhørsrapportene som dokumenterer hva Mohammed Zubaydah, og i mindre utstrekning, Nashiri, angivelig skal ha fortalt deres CIA-forhørere.

s. 424:

Forestill deg reaksjonen fra historikere, lovgivere and journalister – for ikke en gang å nevne dette landets stående hær av konspirasjonsteoretikere – om det hadde blitt avslørt etter hendelsene at viktige passasjer i Warren-kommisjonens rapport hadde vært basert på vitnesbyrd fra personer som hadde blitt torturert.  Forestill deg ramaskriket om vi hadde fått vite at medlemmene av Warren-kommisjonen var blitt fortalt at denne typen tortur foregikk uten å foreta seg noe for å hindre den.

(…) 441 av rundt 1.700 fotnoter –  refererte til CIAs egne rapporter om deres forhør av medlemmer av al-Qaida som ble utsatt for CIAs ”intensiverte” forhørsprogram. Operatørene som CIA forhørte inkluderer trioen som ble utsatt for vanntortur.

s. 425:

Vitnesbyrd frembrakt gjennom tortur og de fleste typer brutal fysisk tvang er for det meste, om fullstendig, ubrukelige. De hevder torturofre vil si eller gjøre hva som helst for å stanse den fysiske og psykiske mishandlingen.

I en rettssal blir det vurdert som grunnleggende upålitelig”, sa Professor David Cole ved det juridiske senteret ved Universitetet i Georgetown, en spesialist i den amerikanske grunnloven og en framstående kritiker av Bush-administrasjonens terrorpolitikk.

Utsagn fra Michael Ratner, president ved Center for Constitutional Rights:

“Det får deg til å stille spørsmål ved påliteligheten ved hele rapporten.” Han sa at han var ”særlig frastøtt” av å oppdage at kommisjonen bestilte forhør av anholdte fra al-Qaida selv om det var blitt klart at fanger ble behandlet på en utilbørlig måte, for ikke å si torturert. 11/9-kommisjonen, sa han, ”hadde blitt torturens tjener.”

s. 427:

Lange passasjer av begge kapitlene henter sine kilder nesten utelukkende fra forhørsrapporter fra disse tre terroristene. I kapittel 5 henviser mer enn halvparten av fotnotene – 75 av 132 – til forhør av de tre mennene.

Philip Shenon - New York Times

s. 428:

En artikkel anførte at ”metodene som blir tatt i bruk av CIA er så graverende at etterforskningsledere fra FBI har gitt beskjed til sine agenter om å holde seg vekk fra mange av intervjuene av anholdte med høy sikkerhetsstatus.”

Dette skjedde i overkant av to måneder før 11/9-kommisjonen leverte sin rapport.

Uttalelse av Lee Hamilton:

”Vi gjettet at slike ting foregikk”, sa han og medgikk at ”ganske mye, hvis ikke mesteparten” av informasjonen i kommisjonens siste rapport om 11/9-konspirasjonen”stammet fra forhørene.”

NBCs oppregning viste at mer enn en fjerdedel av fotnotene i kommisjonens siste rapport brukte medlemmer av al-Qaida som kilder -  kilder som altså hadde blitt utsatt for ”intensive” forhørsmetoder, inkludert vanntortur.

Utsagn fra senator Bob Kerrey:

”Det er åpenbart at dette var en betydelig del av grunnlaget for fortellingen om 11. september”, sa Kerrey. ”Men 25 prosent? Jeg ville ha gjettet kanskje 10 prosent, ikke 25.”

Men han medgikk at det kommisjonen faktisk gjorde var akkurat dette: den aksepterte annenhånds redegjørelser for hva som ble sagt av de anholdte, som, og det klart nå, ble utsatt for forhørsmetoder som den øvrige verden gir merkelappen tortur.

Tusen takk for flott bidrag kjære avsender!

Om noen har ytterligere oversatte utdrag av denne boka, ville det glede oss veldig om du tok kontakt med vår redaksjon. Kreditering er frivillig – vi trenger ikke knytte navnet ditt til oversettelsen.

Også kategorisert under Utdrag | Merket , , , , , , , , , , , , , | Stengt for kommentarer

Motsigelser: Bush i klasserommet

Bush besøker Sarasota barneskole

Bush besøker Sarasota barneskole

Den offisielle historien om 11. september 2001 er spekket med selvmotsigelser. En av disse omhandler spørsmålet om hvor lenge Bush ble i klasserommet i Sarasota i Florida, morgenen 11. september.

Bush var der for å profilere sin utdanningspolitikk ved å bli fotografert mens hans lyttet til elevers høytlesning. Han ankom skolen 08.55 samtidig som han, ifølge rapporter, først ble klar over at et fly hadde truffet et av Tvillingtårnene. Bush avfeide krasjet som en ulykke og sa de ville fortsette og «gjøre lesegreia likevel».

Andrew Card

Andrew Card

Bush kom inn til andreklassen til lærer Sandra Kay Daniels ca. 09.03. Rundt 09.06 kom presidentens stabssjef Andrew Card inn og hvisket i øret til Bush og fortalte ham, forklarte Card senere, at «Et andre fly har truffet det andre tårnet. Amerika er under angrep.»

Hva skjedde så?

Farenheit 911

Takket være Michael Moores film Fahrenheit 9/11, som kom ut i 2004, vet verden hva som så skjedde: Bush ble sittende i minutt etter minutt etter minutt.

Fighting Back av Bill SammonJournalister, derimot, hadde rapportert om Bushs merkelige adferd mye tidligere. For eksempel 01.11.02, da Jennifer Barrs i Tampa Tribune skrev at etter Card hadde hvisket i øret til Bush, plukket presidenten opp boka si og leste med ungene «i åtte eller ni minutter». I sin bok fra 2002, Fighting Back, sier Washington Times’ Hvite Hus-korrespondent Bill Sammon, at Bush fortsatte å dvele selv etter at lesestunden var over, hvilket ledet Sammon til å utnevne ham til militærets «Øverstsomlekopp». ['dawdler in chief']

Brian Williams

Brian Williams

Det hvite hus sin fremstilling rundt ettårsdagen

San Francisco Chronicle

Et år senere begynte Det hvite hus, med Andrew Card i spissen, å gi en radikalt annerledes fremstilling av episoden. 09.11.02 fortalte Card det følgende til Brian Williams på NBC News: «Jeg trakk bort fra presidenten, og ikke mange sekundene etter unnskyldte presidenten seg fra klasserommet, og så samlet vi oss på venterommet og snakket om sitausjonen.» I en artikkel i San Francisco Chronicle 11.09.02 sa Card at etter at han hadde informert Bush om det andre angrepet, «så han opp – det var snakk om sekunder, men det virket som minutter. . . . Og han unnskyldte seg svært høflig til læreren og til elevene og så dro han.»

Karl Rove

Karl Rove

Samme dag sa Karl Rove til Campbell Brown fra NBC News:

NBC

«Andy Card gikk inn for å informere presidenten, og man kan huske det berømte fotografiet av ham hviskende i presidentens øre. Og presidenten var litt – du vet, han ville ikke skremme ungene. Han visste at øvingen snart var over. Så han ventet noen øyeblikk – bokstavelig talt – ikke lenge i det hele tatt, før han kom til avslutningen og han kom inn på personalrommet.»

ABC

På samme dag fikk Card og Rove også ABC News til å bifalle deres reviderte fremstilling, i et program som ble sendt på ettårsdagen. Dette programmet inneholdt følgende segment:

Andrew Card: Jeg tror det var et, et øyeblikk av sjokk, og han stirret tomt i kanskje bare et sekund.

Charles Gibson

Charles Gibson

Charles Gibson: Presidenten forholder seg rolig og lar elevene fullføre.

Karl Rove: Presidenten vurderte i et sekund eller to å reise seg og gå ut av rommet. Men øvingen var snart slutt og han ville ikke skremme ungene.

Charles Gibson: Istedet dveler Bush, takker barna . . . og setter kurs mot klasserommet ved siden av.

Bush og DanielsHjelp fra Frøken Daniels

I tillegg til å legge ut denne reviderte fremstillingen, vervet Bush/Cheney-administrasjonen støtte fra Sandra Kay Daniels, læreren for andreklassen ved skolen i Sarasota. I en artikkel som Los Angeles Times publiserte 11.09.02 sa hun:

La_TimesJeg visste noe var i gjære da president Bush ikke plukket opp boka og deltok i øvingen… Han sa, «Frøken Daniels, jeg må dra nå. Jeg etterlater viseguvernør Frank Brogan her for å gjennomføre talen for meg.» Når man så på ansiktet hans skjønte man at noe var galt. Jeg ba en liten bønn for ham. Han tok meg i hånden og dro.

The Tampa Tribune

Denne fremstillingen var radikalt avvikende fra det hun hadde sagt i artikkelen til Jennifer Barrs nevnt ovenfor, som kom ut bare ti dager før. Etter at Barrs sier «Bush glemte, tydeligvis i sin egen verden, boka han hadde i fanget,» siterer hun Daniels som også skal ha sagt: «Jeg kunne ikke sparke ham forsiktig… Jeg kunne ikke si ‘Ok, hr. president. Ta opp boka, sir. Hele verden ser på.’»

Gitt det faktum at Daniels meddelte denne fremstillingen bare ti dager tidligere, kan ikke hennes reviderte fremstilling forklares som dårlig hukommelse. Den eneste mulige forklaringen synes å være at Det hvite hus hadde overtalt henne til å bidra med å spre deres reviderte fremstilling. Hva kunne være Det hvite hus sitt motiv for å spre en falsk fremstilling, og til og med overtale Daniels til å hjelpe?

Ett sannsynlig motiv

På en side har du at Secret Service, som har ansvar for å beskytte presidenten fra enhver mulig fare for hans liv, burde ha antatt når det var klart at terroristene siktet etter ambisiøse mål, at presidenten kunne ha vært et av disse målene. Som en artikkel kommenterte: «Bushs tilstedeværelse gjorde. . . den planlagte lesestunden til et antatt mål,» fordi «det mye omtalte arrangementet ved skolen sørget for at Bushs posisjon denne dagen ikke var noen hemmelighet.» På den annen side observerte folk at Secret Service ikke handlet deretter. 12.11.01 kommenterte Canadas Globe and Mail: «Av en eller annen grunn skyflet ikke Secret Service-agenter [Bush] unna.»

Bill Balkwill

Bill Balkwill

Bakgrunnen for denne kommentaren ble forklart av Philip Melanson, forfatteren bak en bok om Secret Service. «Med et pågående terrorangrep,» sa Melanson «burde prosedyren vært å få presidenten til nærmeste sikrede sted så raskt som mulig.» At dette faktisk ville vært standard prosedyre, illustreres av det faktum at så snart det andre angrepet på World Trade Center ble sett på TV, sa en agent til Sarasota County Sheriff Bill Balkwill: «Vi drar. Kan du få alle klare?»

Men denne agentens beslutning ble selvsagt overstyrt av en Secret Service-agent av høyere rang, slik at Bush ikke bare fikk bli i klasserommet i sju minutter eller mer, men også bli værende på skolen i ytterligere tjue minutter. Han fikk til og med lov til å levere en tv-tale til nasjonen, og dermed la alle vite at han fremdeles var på skolen.

Bush holder tale på Sarasota barneskoleDette syntes som en særlig skjødesløs adferd i lys av rapporter som kom på det tidspunktet, som sa at så mange som elleve fly var blitt kapret. Secret Service burde ha fryktet at ett av disse flyene var på vei ned i skolen i samme øyeblikk. Secret Service sin atferd på sin side, antydet at det ikke hersket noen frykt for at skolen ville bli angrepet.

Bush med My Pet GoatSecret Service sin adferd her står i grell kontrast til responsen to måneder tidligere, etter en rapport om at islamistiske terrorister kanskje kunne krasje et rutefly i G8-møtet i Genova, i et forsøk på å drepe president Bush. Den italienske regjeringen lukket luftrommet over Genova og installerte bakke-til-luft-raketter på flyplassen (David Sanger, New York Times, 25. september 2001). Selv med all denne beskyttelsen, overnattet Bush på et hangarskip, i stedet for å bo, som de andre statslederne, på et luksusskip (CNN, 18. juli 2001). Hvorfor så mye bekymring bare for et mulig terrorangrep med fly i Genova i juli, men ingen slik bekymring i Sarasota i september, når slike angrep faktisk var i gang?

St. Petersburg TimesSecret Services motvilje til å haste Bush unna syntes enda merkeligere i lys av rapportene om at visepresident Cheney, Condoleezza Rice, og flere av Kongressens ledere raskt ble tatt til trygge steder. Burde ikke beskyttelse av president Bush ha vært enda høyere prioritert? Som Susan Taylor Martin i St. Petersburg Times sier det den 4. juli 2004: «Et av de mange ubesvarte spørsmål om denne dagen er derfor hvorfor Secret Service ikke umiddelbart fraktet Bush til et sikkert sted, slik de tydeligvis gjorde med visepresident Dick Cheney.»

Card og BushDet faktum at dette spørsmålet ble reist umiddelbart etter 9/11, og deretter fortsatte å bli reist, kunne godt ha blitt oppfattet av Det hvite hus som farlig. Dette spørsmålet hadde faktisk farlige konsekvenser, fordi det kunne føre – og i enkelte kretser førte – til slutningen at Bush ikke ble evakuert fra skolen fordi Secret Service visste at han ikke ville være et mål. Ønsket om å stoppe denne typen spekulasjoner var trolig grunnen til at Det hvite hus gjorde forsøk på å få en revidert fremstilling av Bush sin atferd innpodet i den offentlige bevissthet.

11.september-kommisjonenGranskningskommisjonens behandling av saken

Without PrecedentDen merkelige adferden til Bush og hans Secret Service i Sarasota var til stor bekymring for familiene til dødsofrene etter 9/11. Ett av de sentrale spørsmålene fra Familienes styringskomité for 11. septemberkommisjonen var: «Hvorfor ble president Bush tillatt av Secret Service å bli værende ved Sarasota grunnskole, der han leser med barna?». (At dette spørsmålet ble stilt, ble innrømmet av Thomas Kean og Lee Hamilton, styreleder og visestyreleder i 11. septemberkommisjonen i boken Without Precedent: The Inside Story of the 9/11 Commission, s. 54, fra 2006). 11. septemberkommisjonen ga imidlertid ikke noe svar. Deres eneste reaksjon var å si: «Secret Service sa de gjerne ønsket å flytte presidenten til et tryggere sted, men ikke anså det som tvingende nødvendig for ham å løpe ut døren.» (9/11 Commission Report, s. 39). Det svaret antydet imidlertid at Secret Service kun hadde to alternativer: a) å løpe med presidenten ut døren, eller b) å tillate ham å være på skolen i en halvtime. Men det var et tredje alternativ: Secret Service kunne enkelt ført presidenten rolig ut døra, puttet ham i presidentlimousinen, og kjørt ham avgårde.

Pressens behandling av saken

Wall Street Journal online logoEn artikkel i The Wall Street Journal i mars 2004, «Government Accounts of 9/11 Reveal Gaps, Inconsistencies», var en av de få historiene i mainstream-pressen som rapportere om motsetninger i den offisielle historien om 9/11. Når avisen spurte Det hvite hus om motsetninger omkring Sarasota-hendelsen spesielt, prøvde ikke talsmann Dan Bartlett å forsvare Det hvite hus sin reviderte fremstilling, og han bekreftet at Bush hadde vært i klasserommet i minst sju minutter etter mottaket av rapporten om det andre angrepet. Bush dro ikke umiddelbart, sa Bartlett, fordi «Hans instinkt var å ikke skremme barna ved å styrte ut av rommet.»

Dan Barlett

Dan Barlett

Men selv om Bartlett sin uttalelse hadde vært en akseptabel forklaring på hvorfor Bush ikke gjorde det som Card og Rove hevdet han gjorde, er det virkelige spørsmålet, som artikkelen i The Wall Street Journal ikke adresserte, hvorfor Det hvite hus, gjennom Card, Rove, og Daniels, ga en feilaktig fremstilling. Dette er et spørsmål som pressen generelt burde ha utforsket. Spesielt ABC News, NBC News, San Francisco Chronicle, og Los Angeles Times, som var blitt brukt til å spre Det hvite hus sin feilaktige fremstilling, burde ha krevd at det Det hvite hus forklarte hvorfor de satte ut en direkte uriktig fremstilling av saken. Disse avisene og tv-selvskapene skyldte sine lesere og seere et dementi og et forsøk på å finne ut hvorfor Det hvite hus brukte dem til å spre løgn.

I tillegg til å finne ut hvorfor Det hvite hus løy, burde pressen selvfølgelig også forsøke å finne svaret på det opprinnelige spørsmålet: Hvorfor tok ikke Secret Service Bush til et trygt sted umiddelbart?


BildeBilde
Interlink Publishing

Denne artikkelen er et sammendrag av kapittel 1 i dr. David Ray Griffins
9/11 Contradictions: An Open Letter to Congress and the Press (Olive Branch, Northampton, mars 2008).
Originaltekst til norsk ved Erik Kamfjord. Takk til Simen Juterud for korrekturlesing.

Olive Branch Press

Også kategorisert under Motsigelser | Merket , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

Motsigelser: Når ankom Cheney bunkeren?

Dick Cheney

Tidslinje

Når det kommer til morgenen den 11. september, er alle enige i at på et tidspunkt etter 09:03 (da det søndre tårnet av World Trade Center ble truffet) og før klokken 10:00, gikk visepresident Dick Cheney ned til Presidentens Kriseoperasjonssenter (Presidential Emergency Operations Center [heretter kalt PEOC]), noen ganger kalt “bunkeren”, under østfløyen av Det Hvite Hus. Alle er også enige i at Cheney hadde ansvaret etter han kom dit – at han enten tok avgjørelser eller videreførte avgjørelser fra President Bush. Men det er voldsom uenighet når det kommer til det nøyaktige tidspunktet Cheney ankom PEOC.

Pentagon

Pentagon 11.09.2001 09:38- ca.10:08

Ifølge 11.septemberkommisjonens rapport ankom Cheney “like før 10:00, kanskje 09:58″ (”The 9/11 Commission Report [heretter kalt 9/11CR], s.40″). Men dette offisielle tidspunktet motsier imidlertid nesten alle tidligere rapporter, noen av disse hadde Cheney i bygget før 09:20. Denne forskjellen er viktig fordi, om 11.september-kommisjonens tidspunkt er det rette, hadde ikke Cheney ansvaret i PEOC da Pentagon ble truffet, heller ikke for mesteparten av perioden da United Flight 93 nærmet seg Washington. Men om rapportene som hevder han var der inne 09:20 er korrekte var han ansvarshavende i PEOC hele denne tiden.

Minetas rapport på Cheneys tidlige ankomst

Bilde

Den mest velkjente av de forklaringene som motsier 11.septemberkommisjonen kom fra samferdselsminister Norman Mineta, under hans offisielle vitneforklaring til 11.septemberkommisjonen 23.mai 2003. Mineta sa han “ankom PEOC rundt 9:20 på morgenen”, og rapporterte at han da overhørte deler av en pågående samtale, som tydeligvis hadde begynt før han kom, mellom en ung mann og visepresident Cheney. Denne samtalen dreide seg om et fly med retning mot Washington og endte med at Cheney bekreftet at “ordren gjelder fremdeles”. Da kommisær Timothy Roemer senere spurte Mineta om hvor lenge etter hans ankomst han overhørte denne samtalen om hvorvidt ordrene fremdeles gjaldt, svarte Mineta: “Antakelig mellom fem og seks minutter.” Roemer pekte ut at dette ville bety “omtrent 09:25 eller 09:26″.

Dette er en bemerkningsverdig motsigelse. Gitt det faktum at Cheney, ifølge Mineta, hadde deltatt i en pågående ordveksling, måtte han allerede ha befunnet seg i PEOC i flere minutter før Minetas ankomst 09:20. Dersom Cheney hadde vært der siden 09:15, ville dette tilsi en 43 minutter lang motsigelse mellom Minetas vitneforklaring og 9/11 CR. Hvordan kunne en slik enorm motsigelse eksistere?

En mulig forklaring ville være at Mineta tok feil. Likevel stemmer historien hans med historiene til mange andre vitner.

Andre rapporter som støtter Cheneys tidlige ankomst

Bilde

Richard Clarke

Richard Clarke rapporterte at han,Cheney og Condoleezza Rice hadde et kort møte rett etter 09:03, dette fulgtes av at Secret Service [føderal politietat med ansvar for bl.a. å beskytte presidenten. red. amn.] ville at Cheney og Rice skulle gå ned til PEOC. Men Rice ble imidlertid med Clarke til det Hvite Hus’ videokonferansesenter først, der Clarke skulle sette opp en videokonferanse, som begynte omtrent 09:10. Etter å ha vært der et par minutter sa Rice, ifølge Clarke: ‘Du kommer til å trenge avgjørelser raskt. Jeg går til PEOC for å være sammen med visepresidenten. Fortell oss hva du trenger.’ Norman Mineta kom omtrent 09:15 og Clarke “foreslo at han skulle slutte seg til visepresidenten” (”Against All Enemies, 2-5″). Slik impliserte Clarke at Cheney befant seg i PEOC flere minutter før 09:15.

Charles Gibson

Charles Gibson

I et ABC News program et år etter 11.september, rapporterte Cheneys Hvite Hus-fotograf David Bohrer at agenter fra Secret Service kom inn på Cheneys kontor kort tid etter 09:00 og sa, “Sir, du må bli med oss.” Under det samme nyhetsprogrammet sa Rice: “Mens jeg prøvde å finne samtlige av de øverstkommanderende, kom Secret Service inn og sa, ‘Du må gå ned til bunkeren nå. Visepresidenten er der allerede. Det kan være at et fly har retning mot det Hvite Hus.’ ” Charles Gibson fra ABC sa da:

I bunkeren sluttet Rice og samferdselsminister Norman Mineta seg til visepresidenten.” (”9/11: Interviews by Peter Jennings,” ABC News, 11.09.02)

11.septemberkommisjonens påstand om sen ankomst

11.septemberkommisjonen innrømte at visepresidenten ble skyndt ned til PEOC etter man fikk nyss i at et fly var på vei mot det Hvite Hus. Den påsto imidlertid at man ikke hadde fått vite dette før 09:33. Men allerede da, ifølge kommisjonen, fikk Secret Service umiddelbart en beskjed til, som sa at flyet hadde snudd, så “Ingen forsøk ble igangsatt for å evakuere visepresidenten på dette tidspunktet.” Det var ikke før “like før 09:36″ at Secret Service beordret Cheney under jorda (9/11 CR s.39). Men selv etter at han gikk inn i korridoren under jorda 09:37, gikk ikke Cheney direkte til PEOC. Snarere:

Da de kom inn stoppet visepresident Cheney og agentene i et område av tunnelen som hadde en sikret telefon, en benk og en TV. Visepresidenten ba om å få snakke med presidenten, men det tok tid før de kom fram på telefonen. Han fikk vite i tunnelen at Pentagon hadde blitt truffet, og han så bilder av røyk som kom opp fra bygningen på TV-en. (9/11 CR s.40)

Lynne Cheney

Lynne Cheney

Deretter, etter Lynne Cheney “sluttet seg til ektemannen i tunnelen” påsto kommisjonen at, “Fru Cheney og visepresidenten forflyttet seg fra tunnelen, til tilfluktsrommet til konferanserommet” etter telefonsamtalen ble avsluttet, det var ikke før 09:55. Angående Rice, la kommisjonen til, “ankom hun konferanserommet like etter visepresidenten” (9/11 CR s.40).

Motsigelsen kunne ikke vært mer tydelig. Ifølge kommisjonen var Cheney langt ifra å ankomme PEOC før 09:20, som hevdet av Mineta og andre, og ankom ikke før omtrent 09:58, 20 minutter etter Pentagon ble truffet 09:38, som han hadde fått vite i korridoren.

Cheneys forklaring på Meet the Press

Tim Russert

Tim Russert

11.septemberkommisjonens forklaring motsa til og med Cheneys egen forklaring fra et velkjent intervju. Da han snakket med Tim Russert fra NBCs Meet the Press kun fem dager etter 11.september, sa Cheney: ”Etter jeg snakket med presidenten, …gikk jeg ned i…PEOC…da jeg ankom dit etter kort tid, fikk vi vite at Pentagon hadde blitt truffet.” Derfor indikerte Cheney selv at han hadde ankommet PEOC før (09:38) angrepet på Pentagon, ikke 20 minutter etterpå, som kommisjonen senere påstår.

Håndtering av motsigelsene

Condoleezza Rice

Condoleezza Rice

Hvordan håndterte 11.september-kommisjonen det faktum at dens påstand om Cheneys ankomst i PEOC hadde blitt motsagt av Bohrer, Clarke, Mineta, Rice, flere nyhetsrapporter og til og med Cheney selv? Den unnlot å nevne noe om disse motsigende rapportene. Av disse forsømmelsene, var den viktigste kommisjonens unnlatelse av å nevne Norman Minetas vitneforklaring, selv om den ble gitt til kommisjonen i en åpen høring – dette kan bli sett ved å lese referatet fra høringen (23-mai, 2003). Denne delen av Minetas vitneforklaring var også slettet fra den offisielle versjonen av videoopptaket fra 11.september-kommisjonens høringer i 11.septemberkommisjonsarkivene. (Imidlertid kan man se de på internett.)

Lee Hamilton

Lee Hamilton

Under et intervju for den kanadiske tv-stasjonen CBC i 2006, ble Hamilton [nestformann i 11.septemberkommisjonen. red. amn.] spurt om hva “Mineta fortalte kommisjonen om hvor Dick Cheney befant seg før 10:00 den morgenen.” Hamilton svarte: “Det husker jeg ikke.” (”9/11: Truth, Lies and Conspiracy: Interview: Lee Hamilton,” CBC News, 21.august 2006). Det var overraskende at Hamilton ikke kunne huske dette, fordi han var den som hadde forhørt Mineta da han fortalte historien om den unge mannens samtale med Cheney. I tillegg hadde Hamilton startet forhøret med å si til Mineta: ” Du befant deg i PEOC store deler av dagen. Jeg tror du var der med visepresidenten.” Og Minetas ordveksling med Timothy Roemer, under hvilket det ble fastslått at Mineta hadde ankommet omtrent 09:20, kom umiddelbart etter Hamiltons forhør. Likevel sa Hamilton, som ikke kunne huske noe av dette, bare “Vi tror at visepresident Cheney ankom bunkeren like etter klokken 10.

Tilintetgjørelsen av Minetas problematiske vitneforklaring

Pentagon

For å kunne se mulige motiver for 11.september-kommisjonens innsats for å viske ut Minetas historie fra den offentlige forklaringen, må vi se på samtalen han rapporterte til kommisjonen. Han sa:

I løpet av tiden flyet var på vei mot Pentagon, var det en ung man som kom inn å sa til visepresidenten, ‘Flyet er 50 miles unna.’ ‘Flyet er 30 miles unna.’ Og da det kom ned til ‘Flyet er 10 miles unna,‘ la den unge mannen til, til visepresidenten, ‘gjelder ordrene fremdeles?’ Og visepresidenten snudde hodet brått mot ham og sa, ‘Selvfølgelig gjelder ordrene fremdeles. Har du hørt noe som tilsier det motsatte?’ ”

Donald Rumsfeld

Donald Rumsfeld

Minetas historie hadde farlige implikasjoner når det gjaldt angrepet mot Pentagon, som skjedde 09:38. Ifølge 11.september-kommisjonen visste ikke militæret at et luftfartøy fløy i retning Pentagon før 09:36, så det “hadde på det meste ett eller to minutter på å reagere på det uidentifiserte flyet som nærmet seg Washington” (9/11 CR s.34). Den påstanden var nødvendig for å kunne forklare, blant annet, hvorfor Pentagon ikke hadde blitt evakuert før det ble truffet – et faktum som resulterte i 125 dødsfall. En talsmann for forsvarsminister Rumsfeld, som ble spurt hvorfor denne evakueringen ikke hadde funnet sted svarte: “Pentagon var simpelthen ikke klar over at dette luftfartøyet var på vei mot oss” (Newsday, 23.september, 2001). Minetas vitneforklaring impliserte, i motsetning til dette, at Cheney og andre visste at et luftfartøy var på vei mot Washington omtrent 12 minutter før dette angrepet.

FAA

Enda mer problematisk var spørsmålet om hva “ordrene” gikk ut på. Mineta gikk ut fra, sa han, at det var ordre om å skyte ned flyet. Men flyet ble ikke skutt ned. I tillegg ville de forventede ordrene, spesielt på en dag der to kaprede flyselskap allerede hadde krasjet inn i bygninger i New York, være å skyte ned hvilket som helst ikke-militært luftfartøy som entret det “forbudte” luftrommet over Washington, hvor “sivil flygning alltid er forbudt”(”Pilots Notified of Restricted Airspace; Violators Face Military Action,” FAA Press Release, 28.september, 2001). Hvis disse ordrene hadde blitt gitt, hadde det ikke vært noen grunn til å spørre om de fremdeles gjaldt. Spørsmålet hørtes kun fornuftig ut om ordrene innebar noe unormalt – å ikke skyte ned flyet. Følgelig virket det som Mineta uforvarende hadde rapportert Cheneys bekreftelse av beordringer om å avblåse beredskapen.

At Minetas rapport ble sett på som farlig, kommer fram av det faktum at 11.septemberkommisjonen, i tillegg til å slette Minetas vitneforklaring og forsinke Cheneys ankomst til bunkeren med om lag 45 minutter, også erstattet Minetas historie med en ny historie om et innkommende luftfartøy. Ifølge 11.septemberkommisjonen er dette hva som virkelig skjedde:

Sambandet i tilfluktsrommet begynte å motta rapporter fra Secret Service om et luftfartøy i retning Washington 10:02. På et tidspunkt mellom 10:10 og 10:15 underrettet en militær tjenestemann visepresidenten og andre at luftfartøyet var 80 miles unna. Visepresident Cheney ble spurt om tillatelse til å angripe luftfartøyet…Visepresidenten ga tillatelse til at et jagerfly kunne angripe luftfartøyet… Den militære tjenestemannen kom tilbake et par minutter senere, antakelig mellom 10:12 og 10:18, og fortalte at luftfartøyet var 60 miles unna. Han ba igjen om tillatelse til å angripe. Visepresidenten sa igjen ja. (9/11 CR s.41)

11.septemberkommisjonen presenterte på denne måten historien om luftfartøyet i retning Washington, som en historie som endte med ordre om å skyte ned flyet, ikke om å avblåse beredskapen. Og med å la det hende etter 10:10 greide kommisjonen både å avassosiere det fra angrepet på Pentagon og å utelukke muligheten for at Cheneys tillatelse til å skyte ned flyet kunne ha ført til at United Flight 93 styrtet (ifølge kommisjonen krasjet det kl. 10:03).

Gitt det faktum at 11.septemberkommisjonens redegjørelse om Cheneys nedstigning til bunkeren motsa vitneforklaringen til Norman Mineta og flere andre vitner, inkludert Cheney, er kongressen og pressen nødt til å iverksette etterforskninger for å finne ut hva som egentlig hendte.


BildeBilde
Interlink Publishing

Denne artikkelen er et sammendrag av kapittel 2 og 3 i dr. David Ray Griffins
9/11 Contradictions: An Open Letter to Congress and the Press (Northampton: Olive Branch, Mars 2008).

Originaltekst til norsk ved Hilde Chruicshank og Erik Kamfjord

Olive Branch Press

Også kategorisert under Motsigelser | Merket , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar
  • Hyppigste stikkord

  • Arkiv

  • Kategorier

    • Antall undertegnede: 166