Stikkord-arkiv: al-Qaida

Motsigelser: Mohammed Atta sin Mitsubishi og bagasjen hans

Mohammed Atta

I kjernen av den offisielle historien om 11.09.01 er påstanden om at de fire flyene som styrtet den dagen var blitt overmannet av en gruppe Al Qaida-kaprere ledet av Mohammed Atta. Ingen endelige beviser har blitt lagt frem til støtte for påstanden, men ymse former for dokumentasjon har blitt lagt frem. Den viktigste som skal ha blitt funnet i Atta sin bagasje etter angrepene.

Materialet funnet i denne bagasjen ble omtalt som at det bekreftet mistanken om at flyene var blitt kapret av Atta og andre muslimer. Som Joel Achenbach skrev i Washington Post 16.09.01:

Det antas at Atta førte American Airlines Flight 11, det første til å treffe World Trade Center. Et brev Atta etterlot seg i sin bagasje på Logan Lufthavn i Boston forteller at han planla å ta livet av seg slik at han kunne komme til himmelen som martyr. Den inneholdt også et Saudi-Arabisk pass, et internasjonalt førekort, innføringsvideoer for hvordan å fly Boeing passasjerfly og en muslimsk bønnekalender.

Abdulaziz al-Omari

You Never Imagine A Hijacker next door«)

Denne oppdagelsen var tydeligvis veldig nyttig for å bygge en anklage mot Atta og Al-Qaida.

Joel Achenbach

Men hvorfor var bagasjen hans der den ble oppdaget? Achenbach sa:

Myndighetene tror at Atta og Abdul Alomari (sic) leide en bil i Boston, kjørte til Portland i Maine hvor de leide seg et rom mandag kveld. … Så fløy de en kort tur tirsdag morgen fra Portland til Boston hvor de byttet til Flight 11.

Men hvorfor kom ikke Attas bagasje med på flight 11?

En uttalelse fra staben om 11.september ga inntrykk av at det var lite tid under flyforbindelsen:

Omveien til Portland hindret nesten Atta og Omari fra å nå flight 11 ut av Boston. Faktisk kom ikke bagasjen de sjekket inn med på flyet.» (Staff Statement No.16, 16.06.04). Når granskningskommisjonens rapport dukket opp måneden etter manglet dette forslaget. Faktisk fotalte granskningskommisjonen, etter å ha sagt «Atta og Omari ankom Boston 06.45,» la til at «Flight 11 hadde 07.45 som avvreisetidspunkt.

(9/11 Commission Report, s.1-2).

Hvis det var nesten en time å overføre bagasjen på, hvorfor ble den etterlatt? Vi kunne anta at bakkemannskapet var skjødesløse. American Airlines derimot meldte at

Attas bagasje var den eneste bagasjen som ikke kom med flyet.

(Airline denied Atta paradise wedding suit – Paul Sperry, WorldNetDaily.com, 11. september, 2002)

Det var dessuten også et større mysterie: Hvorfor dro Atta, hvis han allerede var i Boston, til Portland og overnattet slik at et tidlig pendlerfly ble nødvendig? Om pendlerflyet hadde blitt en time forsinket, ville ikke Atta og al Omari ha rukket forbindelsen. Da ville det kun vært tre kaprere til å ta kontroll over flight 11. Atta, var dessuten angivelig piloten som skulle fly flyet og leder for hele operasjonen, som han etter årevis med planlegging, muligens hadde måttet avblåse.

Hvorfor han ville foreta en så risikabel reise har aldri blitt forklart. Et år etter angrepene vitnet FBIs direktør Robet Mueller til kongressens Joint Inquiry into 9/11, og sa:

Robert Mueller

«Dagen før angrepene plukket Mohammed Atta opp. . . Abdul Aziz. . . og kjørte til Portland i Maine. De sjekket inn på Comfort Inn i søndre Portland. . . Grunnene deres for å dra dit forblir uklare forelpig.»

(“Statement for the Record,” Joint Intelligence Committee Inquiry, 26. september, 2002)

To år senere skrev granskingskommisjonen:

Ingen fysiske beviser, dokumentasjon eller analytiske beviser gir en overbevisende forklaring på hvorfor Atta og Omari kjørte til Portland i Maine, fra Boston på morgenen 10. september, bare for å returnere til Logan med flight 5930 på morgenen 11. september.

(9/11 Commission Report 451n1)

Vi har, med andre ord, to mysterier. Hvorfor ville Atta risikere turen til Portland? Og hvorfor kom ikke bagasjen hans med på flight 11? Boka mi, 9/11 Contradictions, handler om motigelser, ikke mysterier. Ledetråder til disse mysteriene derimot, kan finnes ved å utforske en diametral motsigelse:Det faktum at Atta-til-Portland-historien motsier historier som dukket opp i pressen de første dagene etter 11. september.

Nissan Altima 2001

Den opprinnelige historien: Boston og Bukhariene

I følge den offisielle forklaringen, kjørte Atta, som vi har sett, til Portland i en blå Nissan Altima, og fløy så fra Portland på morgenen 11. september, til Boston lufthavn hvor det inkriminerende bevismaterialet ble funnet senere samme dag. Historien i de første dagene etter 9/11, derimot, var historien en ganske annen.

Susan Candiotti

12. september skilte en CNN reporter mellom Atta og mennene som fløy fra Portland til Boston.

«Kilder hos politiet sier at to av de antatte kaprerne … er brødre som bodde [på Vero Beach, Florida] … En av dem er Adnan Bukhari. Vi har et bilde av ham … På Vero Beach bodde også Bukharis bror, Ameer … Kilder i politiet … forteller CNN at brødrene Bukhari ble antatt å ha vært ombord en av av de to flyene fra Boston. … I tillegg kan vi rapportere at en beslaglagt bil i Portland i Maine, ifølge autoriteter hos politiet, ble leiet på Boston Logan lufthavn og kjørt til Portland i Maine. På det nåværende tidspunkt bekrefter delstatspolitiet i Maine at to av de mistenkte kaprerne var ombord på en U.S. Air flight fra [flyplassen i Portland]. … FBI ser også på ytterligere to mistenkte kaprere…, Mohammed Atta og Marwan Yusef Alshehhi.»

(“America Under Attack: How Could It Happen?” Selv om reporteren, Susan Candiotti, sa ‘Logan Airport’, måtte informasjonen hun fikk ha vært angående Portland Airport, som U.S. Airways-flyet kom ifra, og som delstatspolitiet i Maine ville ha hatt informasjon om.)

Nissan Altima 2001

Et annet CNN-innslag samme dag oppga at de inkriminerende gjenstandene ble funnet i en bil på flyplassen i Boston, og snakket om Nissan’en funnet på flyplassen i Portland uten å knytte den til Atta:

«Talspersoner hos politiet bekreftet at en bil ble inndratt på Logan internasjonale flyplass i Boston og at mistenkelige gjenstander ble funnet. Boston Herald sa det var flyinstruksjoner på arabisk i bilen. … Samtidig kan politiet i Portland i Maine, fortelle at to individer som reiste med fly derfra til Boston var under etterforskning. … Myndighetene i Maine sa en bil, en leid sølvgrå Nissan Altima med registreringsskilter fra Massachusetts, ble beslaglagt på flyplassen i Portland tirsdag ettermiddag.»

(“US Says It Has Identified Hijackers”)

Dagen etter, 13. september, oppga CNN Bukhari-brødrene som de som hadde leid Nissanen og sa at bilen som ble funnet i Boston, nå oppgitt å være en Mitsubishi, ble leiet av Atta:

Adnan Zakaria Bukhari

«To av mennene var brødre, … Adnan Bukhari og Ameer Abbas Bukhari. … De to leide en bil, en sølvblå Nissan Altima, fra en Alamo bilutleie ved Bostons Logan flyplass og kjørte til en flyplass i Portland i Maine, hvor de gikk ombord på US Air flight 5930 kl. 06.00 tirsdag og dro tilbake til Boston. … I følge kilder var en Mitsubishi sedan beslaglagt ved Logan flyplass leiet av [Mohammed] Atta. Bilen inneholdt gjenstander, inklusive fly instuksjoner skrevet på arabisk, som politiet kalte «nyttige» for etterforskningen.»

(“Two Brothers among Hijackers”)

Ameer Abbas Bukhari

En annen CNN rapport samme dag fortalte at politimyndighetene fant Bukhari brødrene grunnet dokumenter med tilknytning til Nissanen.
(“Hijack Suspect Detained, Cooperating with FBI”).

Et problem dukker opp

Likevel utstedte CNN en rettelse (“Feds Think They’ve Identified Some Hijackers”) samme dag (13.09.01) og viste til at ingen av Bukhariene døde 11.09.01: Ameer døde året før og Adnan var fortsatt i live. CNN beklaget «missinformasjonen» som var «[b]asert på informasjon fra flerfoldige kilder i politiet.»

Logan flyplass ved Boston

Denne oppdagelsen ledet derimot ikke til en fullstendig endring av historien. For eksempel sa CNN neste dag (14. september):

«En leiet Mitsubishi sedan [Atta] ble funnet på Bostons Logan flyplass. Arabisk språkmateriale ble funnet i bilen.»

(Mike Fish, “Fla. Flight Schools May Have Trained Hijackers”).

Den endelige historien tar form

Derimot begynte historien å forandre seg drastisk allerede samme dag. En rapport fra Associated Press som viste til «to mistenkte i terrorangrepet på World Trade Center» meddelte:

En av de to mistenkte som gikk ombord i et fly i Portland var Mohammed Atta, 33. … Nissanen, en Altima 2001-modell som mennene benyttet, kom ifra samme utleiested i Bostom som en annen bil brukt av ytterligere mistenkte og som viste seg å inneholde inkriminerende gjenstander da den ble beslaglagt på Logan flyplass i Boston.

Da de var kommet til Maine, overnattet de mistenkte på Comfort Inn-hotellet i søndre Portland, før de gikk ombord i flyet neste morgen.

(“Portland Police Eye Local Ties”)

Plutselig var Nissan Altimaen blitt kjørt til Portland av Atta og hans følgesvenn, som så hadde fløyet tilbake til Boston neste morgen. Men overgangen til det som skulle bli det aksepterte narrativet var ikke enda fullført. De inkriminerende gjenstandene ble stadig funnet i en leiebil som var etterlatt på Logan, selv om denne bilen nå ble hevdet å ha blitt leiet av navnløse «ytterligere mistenkte», ikke av Atta.

Overgangen ble fullført 16. september i Joel Achenbach sin Washington Post-artikkel nevnt ovenfor, som plasserte de inkriminerende bevisene i Attas bagasje.

Denne nye historien ble deretter utfylt og ispedd ulike detaljer, inkludert fysisk bevismateriale for at Atta og al-Omari hadde vært i Portland kvelden før angrepene. En artikkel meddelte:

FBI offentliggjorde en detaljert kronologi Torsdag [4. oktober] som viser at to av de antatte kaprerne i 11. september-angrepet mot World Trade Center tilbragte sine siste timer i utkanten av Portland. … Etter å ha sjekket inn på motellet ble Atta og al-Omari sett … [m]ellom kl. 20 og 21 … på Pizza Hut; kl. 20.31 ble de tatt opp på video ved en KeyBank minibank og igjen kl. 20.41 ved en Fast Green minibank ved siden av Pizzeria Uno. … Klokken … 21.22, ble Atta fanget på video i Wal-Mart-butikken i Scarborough.

(“The Night Before Terror,” Portland Press Herald, 5. oktober, 2001)

Mysteriene og motsigelsen

Denne nye historien løste et problem som oppstod da det ble oppdaget at Bukhariene ikke hadde avgått med døden 11. september: Å forklare hvordan en leiebil etterlatt på flyplassen i Portland kunne ha ledet myndighetene til to av kaprerne. Denne løsningen, skapte derimot mysteriet om hvorfor Atta dro på reisen samt problemet med å forklare det meget omtalte faktum at inkriminerende gjenstander var blitt funnet ved Logan flyplass. Dette etterfølgende problemet ble løst ved å hevde at gjenstandene ble funnet i Attas bagasje, som ikke kom med på flight 11. Men denne løsningen skapte i sin tur mysteriet om hvorfor Attas bagasje ikke kom ombord i flyet. Likevel er hovedproblemet for den nye historien ganske enkelt det faktum at det finnes en ny historie som radikalt motsier det myndighetene sa de første dagene.

Kongressen og pressen må spørre seg hvorfor denne motsigelsen eksisterer og hvorfor den ble ignorert av den offisielle granskningskommisjonen.


BildeBilde
Interlink Publishing

Denne artikkelen er et sammendrag av kapittel 16 i dr. David Ray Griffins
9/11 Contradictions: An Open Letter to Congress and the Press (Olive Branch, Northampton, mars 2008).
Originaltekst til norsk ved Erik Kamfjord.

Olive Branch Press


 

Kategorisert under Dokumentasjon, Motsigelser | Også merket , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , , | Legg igjen en kommentar

The Commission av P. Shenon

(Via epost:)

Det følgende er utdrag fra siste kapittel i Philip Shenons The Commission -
The Uncensored History of the 9/11 Investigation

s. 420:

I det minste er det nå klart at mange av detaljene i kommisjonens siste rapport fra juli 2004, kom direkte fra forhør av tre personer mistenkt for terrorisme.  Ut fra enhver standarddefinisjon av ordet ”tortur”, er det nå  klart de faktisk ble torturert for å frambringe informasjon de satt inne med. Det gjelder særlig nøkkelkapitlene som omhandler planleggingen og utføringen av angrepene 11. september, og om al-Qaidas historie.

(…) forhørene ser ut til å  ha blitt arrangert etter anmodning fra kommisjonen, spesielt med tanke på å få svar på dens spørsmål.

(…) forhenværende senator Bob Kerrey fra Nebraska, en demokrat og medlem av 11/9 kommisjonen, fortalte meg at han lenge hadde fryktet at kommisjonen støttet seg for stor grad på informasjon fra menn som hadde blitt fysisk eller mentalt tvunget til å snakke – og som derfor kan ha løyet til sine forhørere.

s. 421:

I 2003 og 2004 avviste Bush-administrasjonen gjentatte anmodninger fra 11/9-kommisjonen om at kommisjonens granskere kunne bli gitt tillatelse til å stille spørsmål til anholdte fra al-Qaida ansikt til ansikt.

Den forlot ideen om direkte forhør og aksepterte isteden en prosedyre som tillot panelet å fremlegge skriftlige spørsmål til CIA som skulle stilles til de anholdte. Svarene formidlet til kommisjonen i skriftlige rapporter forberedt av CIAs forhørsteam.

s. 422:

(…) teknikkene inkluderte forvaring av innsatte, noen ganger nakne i frostkalde celler; bruk av uutholdelige ”stress-posisjoner” ved at de innsatte måtte stå eller knele flere timer av gangen; tåle gjentatte ørefiker, bombardement med høye lyder og musikk; og fraberøvelse av søvn.

Khalid Sheikh Mohammed

s.423:

Om senator McCains holdninger til tortur i 2005:

Han sa at hvis de hadde valget ville de fleste amerikanske krigsfanger i Vietnam fort ha valgt brutal fysisk mishandling fremfor vanntortur siden sårskader fra slag kan helbredes.

Tre medlemmer av al-Qaida ble utsatt for vanntortur: Khalid Sheikh Mohammed, den selvutnevnte mesterhjernen bak 11/9-angrepene; Abu Zubaydah, al-Qaidas tidligere operasjonssjef; og Abd al-Rahim al Nashiri, den angivelige koordinatoren for bombingen i 2000 av destroyeren USS Cole.

Med Haydens innrømmelse er det nå ubestridelig at lange passasjer av 11/9-kommisjonens siste rapport er basert på redegjørelser fra tre menn som har blitt utsatt for vanntortur av USA for å tvinge dem til å snakke – i den tro at de ble stilt overfor en fryktelig drukningsdød om de ikke svarte på spørsmålene til deres forhøreres tilfredshet.

I den siste rapporten er mye av fortellingen om 11/9-plotet, avsnitt etter avsnitt, side etter side for en stor del – og i noen tilfeller utelukkende – hentet fra forhørsrapportene som dokumenterer hva Mohammed Zubaydah, og i mindre utstrekning, Nashiri, angivelig skal ha fortalt deres CIA-forhørere.

s. 424:

Forestill deg reaksjonen fra historikere, lovgivere and journalister – for ikke en gang å nevne dette landets stående hær av konspirasjonsteoretikere – om det hadde blitt avslørt etter hendelsene at viktige passasjer i Warren-kommisjonens rapport hadde vært basert på vitnesbyrd fra personer som hadde blitt torturert.  Forestill deg ramaskriket om vi hadde fått vite at medlemmene av Warren-kommisjonen var blitt fortalt at denne typen tortur foregikk uten å foreta seg noe for å hindre den.

(…) 441 av rundt 1.700 fotnoter –  refererte til CIAs egne rapporter om deres forhør av medlemmer av al-Qaida som ble utsatt for CIAs ”intensiverte” forhørsprogram. Operatørene som CIA forhørte inkluderer trioen som ble utsatt for vanntortur.

s. 425:

Vitnesbyrd frembrakt gjennom tortur og de fleste typer brutal fysisk tvang er for det meste, om fullstendig, ubrukelige. De hevder torturofre vil si eller gjøre hva som helst for å stanse den fysiske og psykiske mishandlingen.

I en rettssal blir det vurdert som grunnleggende upålitelig”, sa Professor David Cole ved det juridiske senteret ved Universitetet i Georgetown, en spesialist i den amerikanske grunnloven og en framstående kritiker av Bush-administrasjonens terrorpolitikk.

Utsagn fra Michael Ratner, president ved Center for Constitutional Rights:

“Det får deg til å stille spørsmål ved påliteligheten ved hele rapporten.” Han sa at han var ”særlig frastøtt” av å oppdage at kommisjonen bestilte forhør av anholdte fra al-Qaida selv om det var blitt klart at fanger ble behandlet på en utilbørlig måte, for ikke å si torturert. 11/9-kommisjonen, sa han, ”hadde blitt torturens tjener.”

s. 427:

Lange passasjer av begge kapitlene henter sine kilder nesten utelukkende fra forhørsrapporter fra disse tre terroristene. I kapittel 5 henviser mer enn halvparten av fotnotene – 75 av 132 – til forhør av de tre mennene.

Philip Shenon - New York Times

s. 428:

En artikkel anførte at ”metodene som blir tatt i bruk av CIA er så graverende at etterforskningsledere fra FBI har gitt beskjed til sine agenter om å holde seg vekk fra mange av intervjuene av anholdte med høy sikkerhetsstatus.”

Dette skjedde i overkant av to måneder før 11/9-kommisjonen leverte sin rapport.

Uttalelse av Lee Hamilton:

”Vi gjettet at slike ting foregikk”, sa han og medgikk at ”ganske mye, hvis ikke mesteparten” av informasjonen i kommisjonens siste rapport om 11/9-konspirasjonen”stammet fra forhørene.”

NBCs oppregning viste at mer enn en fjerdedel av fotnotene i kommisjonens siste rapport brukte medlemmer av al-Qaida som kilder -  kilder som altså hadde blitt utsatt for ”intensive” forhørsmetoder, inkludert vanntortur.

Utsagn fra senator Bob Kerrey:

”Det er åpenbart at dette var en betydelig del av grunnlaget for fortellingen om 11. september”, sa Kerrey. ”Men 25 prosent? Jeg ville ha gjettet kanskje 10 prosent, ikke 25.”

Men han medgikk at det kommisjonen faktisk gjorde var akkurat dette: den aksepterte annenhånds redegjørelser for hva som ble sagt av de anholdte, som, og det klart nå, ble utsatt for forhørsmetoder som den øvrige verden gir merkelappen tortur.

Tusen takk for flott bidrag kjære avsender!

Om noen har ytterligere oversatte utdrag av denne boka, ville det glede oss veldig om du tok kontakt med vår redaksjon. Kreditering er frivillig – vi trenger ikke knytte navnet ditt til oversettelsen.

Kategorisert under Dokumentasjon, Utdrag | Også merket , , , , , , , , , , , , | Stengt for kommentarer
  • Hyppigste stikkord

  • Arkiv

  • Kategorier

    • Antall undertegnede: 167